En god vennine minnet meg på den nydelige sangen " hverdag" av Louis Jacoby, jeg har jo hørt den mange ganger før fra tiden jeg jobbet i barnehage, men etter Tilde ble født traff den meg på en helt ny måte.
"Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes og geitost-maten eltes
mellom fingre som er klønete og små
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå
Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle
og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå
Du er kysten som de en gang seiler fra
si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil
Når lørda’n blir til søndag, du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka 5
Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morra-klem.
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå"
Det er rart hvordan ett lite menneske kan forandre en hel verden.
Fra å være tøff hestejente endte jeg opp med alle følelsene på utsiden av kroppen.. Tingene jeg før trodde var viktig viste seg å være bagateller og alle klisjeene man leser om, de stemmer faktisk:)
jeg er rik, på venner, familie, glede.... og her er min største skatt:)
Idag fyller jeg tjueellve år:)
Så takknemlig for alle koselige meldinger og oppmerksomhet,
venner som kommer på døra,
fine gaver, bli gjordt litt stas på:)
Ikveld skal jeg sitte i sofaen med nye tøffler på føttene, tiara på hodet og drikke litt cognac!
