Noen dager våkner jeg og føler at skogen kaller på meg,
trekker meg ut for å vise meg dens magi..
Med Inge Bremnes fantastiske "sne" på ørene følger jeg stiene jeg har gått på så mange ganger, med min sorte firbente
skygge hakk i hel.
Kjenner snøen som kiler kaldt i ansiktet og merker at jeg smiler, kroppen er full av ro og inspirasjon.
Skogen viser meg sine magiske steder, noen tar jeg bilder av og noen gjemmer jeg godt inn i hjertet.
Dette innlegget er til min mamma og pappa, som har lært meg om skogens magi, tro og håp og ikke minst ekte kjærlighet….
Ha en magisk helg alle sammen!