Noen dager våkner jeg og føler at skogen kaller på meg,
trekker meg ut for å vise meg dens magi..
Med Inge Bremnes fantastiske "sne" på ørene følger jeg stiene jeg har gått på så mange ganger, med min sorte firbente
skygge hakk i hel.
Kjenner snøen som kiler kaldt i ansiktet og merker at jeg smiler, kroppen er full av ro og inspirasjon.
Skogen viser meg sine magiske steder, noen tar jeg bilder av og noen gjemmer jeg godt inn i hjertet.
Dette innlegget er til min mamma og pappa, som har lært meg om skogens magi, tro og håp og ikke minst ekte kjærlighet….
Ha en magisk helg alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar