Etter fem dager med høy feber og kort pust, besøk hos legevakt og lege uten å få svar ble hun stadig dårligere på fredag kveld og jeg stolte heldigvis på magefølelsen og vi dro inn på legevakten igjen.
Derfra var det rett inn på barneavdelingeng på isolat med pustehjelp og utallige tester og blodprøver.
Å se barnet sitt ligge apatisk mens det tas blodprøver, koblet til slanger og lednidninger var mildt sagt traumatisk! Jeg må si at jeg har fått en enda større respekt for foreldre med kronisk alvorlig syke barn, for sterkere mennesker tror jeg ikke finnes!
Ett heftig virus hadde satt seg i lungene og blitt til lungebetennelse, på toppen av det hele fikk hun også ett magevirus iløpet av helgen, Så 17 mai toget ble iår sett fra vinduet på rom 107. Nå går det sakte men sikkert fremover og vi gleder oss veldig til å komme hjem!
Sett pris på alt det fine du har i livet ditt og nyt dagen!