Etter fem dager med høy feber og kort pust, besøk hos legevakt og lege uten å få svar ble hun stadig dårligere på fredag kveld og jeg stolte heldigvis på magefølelsen og vi dro inn på legevakten igjen.
Derfra var det rett inn på barneavdelingeng på isolat med pustehjelp og utallige tester og blodprøver.
Å se barnet sitt ligge apatisk mens det tas blodprøver, koblet til slanger og lednidninger var mildt sagt traumatisk! Jeg må si at jeg har fått en enda større respekt for foreldre med kronisk alvorlig syke barn, for sterkere mennesker tror jeg ikke finnes!
Ett heftig virus hadde satt seg i lungene og blitt til lungebetennelse, på toppen av det hele fikk hun også ett magevirus iløpet av helgen, Så 17 mai toget ble iår sett fra vinduet på rom 107. Nå går det sakte men sikkert fremover og vi gleder oss veldig til å komme hjem!
Sett pris på alt det fine du har i livet ditt og nyt dagen!
4 kommentarer:
Huff så forferdelig. Jeg kan se for meg hvor redd man blir i slike situasjoner. God bedring til lillejenta di!
Huff, så godt det endte bra<3 Og man får litt perspektiv på ting etter slike traumatiske hendelser kan jeg tenke meg ja. Og alles foreldres største mareritt er når barna blir mer enn "normalt" syke. God bedring til jenta di <3
Huff det hørtes aldeles ikke ut som noen trivelig 17mai feiring nei.. Go bedring til lille tilde :)
Go pinse, håper denne helga blir bedre :)
Uff da, håper snuppa er bra igjen nå, og at dere har gode dager😊 Klem😘
Legg inn en kommentar