fredag 3. mai 2013

Jeg innrømmer det...om flinkis- bassillen..



jeg er en sånn som støvsuger en gang om dagen
jeg blir stresset av rot ( i ett lite, koselig MEN akk så upraktisk hus kan man egentlig gå å rydde hele dagen)
En tom skittentøyskurv gir meg følelsen av full kontroll og glede
 "To do" lister elsker jeg, det vil si å krysse av på lister
Å få hjelp av andre er egentlig ikke noe jeg liker, skal helst ordne alt fra hester til snekring selv.
Jeg er enn sånn som gjerne vil løse alle problemer for menneskene som kommer i min vei og gjøre alle fornøyde om det så går på bekostning av meg selv.
Det irriterer meg:at jeg 3 mnd etter fødsel fortsatt ikke kommer inn i mine vanlige klær
det blir ikke bedre av at kiropraktoren påpeker hvor svak jeg har blitt ( og det er sant)
At jeg bare kan 5 nattasanger og ikke 10

men mest av alt at jeg ønsker og være flink i alt jeg gjør...Om det gjelder jobb, ridning, foto, blogging jah..det meste..

Hadde jeg hatt de samme kravene til folk rundt meg som jeg har til meg selv hadde jeg nok endt opp med å være mye skuffet..

Så når er man egentlig bra nok?



Ute har det blitt vår, ihvertfall på kalenderen.
Leter man litt finner man bevis i form av både hvitveis og blåveis.
Vi er igang med vårlige sysler som å ordne gjerder og gjøre klar til nok en beitesesong. Jeg koser meg på tur i skogen, både med barnevogn og på hesteryggen. Tilde har fått fine små venninner i barselgruppen sin og har det kjempegøy på babysvømming..Så det er nok å skrive om! Så hva skjer med bloggen... den lider nok litt under "flinkis- bassilen" jeg har pådratt meg..
noen som kjenner seg igjen?
Forhåpentligvis kommer lyst, kreativitet og selvtillit hoppende tilbake snart:)




Ønsker alle en herlig, solfylt helg!

8 kommentarer:

Kristine - Et Nytt Kapittel sa...

Kjenner meg igjen, nydelig skrevet!

Du er bra nok!

Men det er ikke lett å skulle klare alt hele tiden. Får sånne dupper jeg og innimellom, selvtillit på bånn.. Da er det viktig å ta en pause, og tenke at det ordner seg snart. Kanskje man er sliten, har litt søvnmangel og er litt ekstra sår. Sånn er jeg hvertfall.

Nå som jeg har fått to små er jeg blitt flinkere til å ta et skritt tilbake og se det store bildet. men det er absolutt ikke lett, og mange ganger klarer jeg det bare ikke! Husk at du uansett er bra nok! Og for ditt lille vidunder er du jo den aller viktigste, alltid!

klem fra Kristine

JunePune sa...

Kjenner meg litt igjen.. Jeg blir stresset når det er mye rot rundt meg, men har blitt flinkere så litt rot dør man ikke av.. Men pga bikkja og katten støvsuges det nok daglig her også, og gjerne flere ganger.. Hater hårdotter overalt ;)

Men nå er jeg fornøyd om det ser ryddig ut, selvom det egentlig ikke er det :)

Ingeborg sa...

Velkommen i klubben! Et velkjent (og oppbrukt?) uttrykk. Det er så lett å havne der, bare-alt-er-perfekt-rundt-meg-så-kan-jeg-kanskje-slappe-av...eller?

En periode i livet var jeg så stressa at jeg sov lite om natta, men det syntes jeg var helt greit, for da rakk jeg å vaske hus også - om natta!

Har lært å roe litt ned på den harde måten, men det går greit.

Du skriver så godt. Håper du finner ut av det, blogg når du føler for det, og så er vi medbloggerne glad for hver gang det kommer noe fra deg.

God, varm klem:)

elviras drops sa...

Flinke, flinke Cathrine! Husk at det er viktig å senke skuldrane litt innimellom;-)
Eg har tre barn som er veldig "flinke" til å rote, og det føles som ei umuleg oppgåve å ha det ryddig til ei kvar tid.
Ha ein fin søndag:-)
Klem frå mari

Tea sa...

Hahah - rett så rett Cathrine, på samme plass om dagen!

Krossmyra sa...

Kjenner meg igjen ja, rydder halve dagen, og når mann og barn kommer hjem flyter det over nok en gang:P
Fint skrevet, og nydelige bilder:)
Håper blogglysten kommer tilbake snart:)
Klem

Fruehuset sa...

Hei:)

Endelig har eg klart og karra meg litt ut i bloggverden, og på besøk til deg:)

GRATULERER så masse med den aldeles nyydelige jenta:) Ho var så skjønn altså. Den flotte kjolen på 17.mai, så stas.

Eg kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriv. Som ny mamma så er det utrulig mange slike følelser ein kjenner på. Som om ikkje omveltningen er nok så krasjer det jo fullstendig med den illusjonen eg hadde om mammarollen:) Vittig det med nattasanger, eg var heilt uttafor fordi eg kunne berre ein song - no kan eg to og er fornøyd med det:)

Syns du har vore utrulig aktiv på bloggen eg altså!! Masse flotte innlegg. Leste det om og legge ut bilder av babyen. Eg tenkte masse på det også, har lagt ut nokre bilder av guten vår, tenkte det er litt som at ein sender ut bilde til lokalavisa. Så lenge ein held det til noko som han ikkje kjem til og syns er flaut så trur eg nok det går fint:)

SKal leite deg opp på Instragram, vi blogges:)

Helsing Marianne

Høytrykk sa...

Kjenner meg veldig igjen! Det er ikke lett å rekke over alt man "burde" ha gjort. Jeg skriver "burde", for det er jo ingen andre enn vi selv som setter disse kravene. Flinke piker... ;)

Ha en fin torsdagskveld!